★★★★★★

Run the Jewels vender tilbage med deres tredje album RTJ3 og beviser endnu engang at de rækker fra den dybeste frustration, til de største stadion-bangere. Vi anmelder.

Af Jonas K. Lundbye

”How long before the hate that we hold
Lead us to another Holocaust?
Are we so deep in it that we can´t end it?
Stop, hold, ever call it off
It´s too clear, nuclear´s too near
And the holders of the Molotov
Say that <Revolution´s right here, right now>
And they ain´t callin´ off”

Således åpner 2100, det niende nummer fra Run the Jewels´ tredje album. Det er en tekst man ikke behøver dykke dypt i for å se hvordan den kan referere til den ny-innvalgte amerikanske president Donald Trump, noe som ikke er overraskende ettersom halvparten av duoen er mannen vi kjenner som Killer Mike. Michael Render som han egentlig heter viste en side av seg selv man kanskje fra artistnavnet ikke skulle forvente, da han i 2015 var veldig aktiv i promoteringen av Bernie Sanders som Demokratenes presidentkandidat. Selv om det lange intervju han gjorde med Berne Sanders var utmerket og profesjonelt er det allikevel deilig å se han tilbake i musikken hvor han jo er så utmerket.

På deres tredje album føles RTJ både større og mindre. Deres tekster graver enda dypere in i folkets undertrykte aggresjon enn før, samtidig som de begynner å bli hip hoppens beste svar til stadionrock; musikken føles som den eksisterer samtidig i en skitten undergrunns klubb,  og på scenen på Wembley Stadium. De klarer å samtidig være ett sint protestband, mens de og byder på en uimotståelig fest. Deres musikk, samt vokale rytme har ett vanvittig driv, selv om sangene ikke alltid har så mye intern variasjon, så kjører allikevel sangene i ett fantastisk tempo at mangelen på variasjon i rytmer aldri blir ett problem.

Det skal sies at de som kjenner RTJ ikke vil komme i møte med mye nytt i forhold til de to første album, det er dog ikke å si at albumet ikke har noe å by på. RTJ videreutvikler deres særegne lyd dypere, og føles mer selvsikre enn noensinne, med å henge seg mindre og mindre på klassiske hip hop konvensjoner.

Hør Run the Jewels nye plade på Spotify her:

Men det er ikke bare musikken og produksjonen som sitter bedre enn noen gang, det er også tekstene. Det er lett å se at deres politiske rim føles mer relevante og mer treffende enn noensinne, men der er og at de beveger seg ut av de protesttekster de er så gode til. På sangen Thursday in the Danger Room (som og har med den fantastiske Kamasi Washington på saxofon) tar de oss plutselig fra den store politiske situasjon inn til det dypt personelige. Det synges om liv og død, og om hvordan man skal forholde seg når noen man elsker er dødende.

”Like how do you look in the eyes of a friend and not cry when you know that they´re dying?
How do you feel ´bout yourself when you know that sometimes you had wished they were gone?
Not because you didn´t love ´em but just because you felt too weak to be strong”

Det kommer nesten helt uventet, men det åpner en ny og  spennende dimensjon av deres allerede dype lyriske univers.

Andre halvdel av duoen, El-P, sier i sangen 2100: ”Here at the abyss, I will be your tour guide”. Det er som om RTJ er poeten Vergil, og vi lytterne, er Dante som blir ført gjennom helvete, enten der er sosio-politisk, eller personlig. På deres tredje album er Run the Jewels mer selvsikre, mer catchy, følsommere, sintere, mer relevante og bedre enn noensinne.

Run the Jewels 3 ble sluppet digitalt den 24. Desember, og slipper i fysisk utgave den 13. Januar.

Reklamer

Skriv et svar

Udfyld dine oplysninger nedenfor eller klik på et ikon for at logge ind:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out /  Skift )

Google+ photo

Du kommenterer med din Google+ konto. Log Out /  Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out /  Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out /  Skift )

Connecting to %s