★★★★★★

Af Jonas K. Lundbye

Ulver er ikke ett band som er redde for å sjokkere; i 1998 utga de sitt fjerde album som markerte en radikal overgang fra Black Metallet som deres dedikerte kult hadde blitt servert så langt. Plutselig kom ett album fullt av elementer av elektronika, jazz, støy-rock, Avant-Garde metall, you name it, og fansen tok ikke så ekstremt godt imot det. Istedenfor å lytte til deres fans og gå tilbake til deres røtter, valgte Ulver å trekke den ennå lenger. Resultatet ble Techno-jazz mesterverket Peridition City: Music to an Interior Film og derfra har Ulver aldri sett seg tilbake. De har vært innom alt fra prog-rock, til jazz, til elektronika, til orkestrale symfonier og til det abstrakte Ambient, så man vil kanskje spørre seg selv, kan Ulver virkelig stadig overraske? Kort sagt, ja.

The Assassination of Julius Caesar er Ulver sitt 13. Studio album, hvor de har sett at nå var det vel på tide å lage ett pop album. Det føles kanskje litt sjokkerende når man setter på Ulver sitt nye album–gjerne med dempet lys og ett glass vin for å matche den dunkle, krevende stil Ulver er kjent for–og plutselig oppdage at man begynner å få rytmene i kroppen og nesten kunne kastet seg til dans. Sanger som Southern Gothic pøser på med elegante synth melodier og rytmer, som bringer tankene tilbake til 80-tallet, men med en liten twist av gjenkjennelig Ulver-dysterhet.

Dem som blir skremt vekk når de hører ordet ”Pop” skal ikke bekymre seg; Ulver sin nye Pop-flørt er på ingen måte en ”sell-out”, eller noe forsøk på å bli mer tilgjengelige for massene. Selvsagt skal de allikevel sies, at det muligens er det mest tilgjengelige album Ulver noen gang har lagd–kanskje med unntak av 2007s melankolske Shadows of the Sun–, men det er allikevel 100% Ulver vi er presentert med her. Til tross for en meget poppet lyd er det ennå paradoksalt nok ikke særlig radio-vennlig. De fleste av sangene inneholder ikke individuelle forløsning, men forløses heller innenfor den større konteksten av albumet. 1969 ender for plutselig og uferdig til å kunne ha vært ett velfungerende pop-nummer alene, men forløsningen oppstår når det glir ut i sistenummer Coming Home.

Coming Home er også en passende tittel for avslutningen, for det er her litt som Ulver kommer hjem, og trekker seg tilbake inn i skyggende hvor vi kjenner dem best. En mørk snakkende stemme lurer oss vekk fra poppen og inn i mørke før vi får en siste dans fra ulver, men denne gangen er diskorytmene fulgt av en truende Saxofon og vokalist Kristoffer Rygg forteller oss ”to forgive and forget”.

Det er dog ikke som om albumet er en regnbue dans opp til sistenummeret; under de fengende melodiene ligger en tragisk aura. Tittelen hinter til Romerriket og dets fall og det er en tematikk som går igjen. I sangen So Falls the World, siteres det fra ett gammelt middelalder dikt som går ”As long as the Colossus stands, Rome will stand, when the Colossus falls, Rome will also fall, when Rome falls, so falls the world”. Kolossusen det refereres til var en stor statue av Kaiser Nero som sto plassert ved siden Colosseum som tros å ha blitt ødelagt rundt det 4. århundre. Albumet handler ikke om Romerrikets fall, men om ikoners fall. Det refereres til prinsesse Dianas død (“through the lights of the night, the princess of Wales, a sexual drive, stopped dead under the river, in the capital of romance”) og til året hippie-drømmen sluttet i 1969 med snakk om den Sataniske Kirke sammen med skrekkfilmen Rosemary´s Baby, og om Charles Mason og hans apokalyptiske krigs profetier som ledet hans følgere til mordene av familien til Roman Polanski, mannen som regisserte Rosemary´s Baby. På denne måten ligger det alltid en dyster bakgrunn under de poppete melodiene, som med første lytt ikke ellers er tydelig for avslutningen.

The Assassination of Julius Caesar er absolutt Ulver sitt pop album, og albumet fungerer på flere plan. Vis du bare vil høre god synthpop så er det masse å hente fra albumet, men vis man kommer til albumet som en Ulver fan og vil dykke dypere inn i den underliggende tragedien er det rom for det og. Da fungerer pop-elementene som ett lag som skal pilles av for å avdekke musikkens sanne natur. Ulver siste album er deres mest tilgjengelige album noensinne, og det er blant deres aller beste i en katalog som inneholder en god mengde mesterverker.

Hør det her:

Reklamer

Skriv et svar

Udfyld dine oplysninger nedenfor eller klik på et ikon for at logge ind:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out /  Skift )

Google+ photo

Du kommenterer med din Google+ konto. Log Out /  Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out /  Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out /  Skift )

Connecting to %s